Netthets og frykten for det ukjente

Årsakene til netthets og hat, og hvordan du kan bidra til det bedre både på nettet og ellers i livet

Photo by niklas_hamann on Unsplash

“Fear is the path to the dark side, leading to hate. Hate leads to suffering.”

Sitatet er delvis hentet fra den 900 år gamle Jedi-mesteren Yoda, den kanskje mest intellektuelle karakteren fra de kjente Star Wars-filmene, og oppsummerer godt hva frykt i mange tilfeller leder til.

De destruktive kommentar-feltene

For alle som har lest innlegg og spesielt påfølgende kommentarer i sosiale medier så er personangrep, “jeg-har-rett-og-du-er-idiot”-holdninger og språkbruk på nivå med det et godt kjent statsoverhode i USA hver dag kaster opp, etterhvert blitt så dagligdags at man lett kan miste troen på hele menneskeheten av den enkle grunn.

Sosiale medier var i følge de fleste skaperne ment å være en åpen og konstruktiv arena for menings-deling og frie ytringer. I stedet fylles sosiale medier i dag opp med ofte høyst kunnskapsløst innhold, uten mål eller mening annet enn for [stort sett utelukkende] voksne folk å få utløp for all frykten, usikkerheten og uvitenheten man besitter.

Hvorfor har det blitt slik? Og hva er løsningen? Let's find out.

Livet vårt begynner uten frykt

Man har forsket seg frem til at vi mennesker har veldig lite frykt i oss når vi blir født, og studier viser at den stort sett eneste frykten vi alle har inni oss når vi blir født er frykten for å falle og frykten for høye lyder.

Frykt for spesielt slanger og edderkopper kommer også i veldig tidlig alder, delvis underbygget av de fleste foreldre sin frykt for dem.

Legendarisk videoklipp fra to gutter som møter hverandre, fullstendig blottet for alle form for fremmedfrykt.

Den konstruktive frykten

Frykt er isolert sett en positiv egenskap som gjennom hele vår levetid fylles opp etterhvert som vi erfarer og opplever nye ting, og som har bidratt sterkt til at vi mennesker har overlevd millioner av år.

Det er for eksempel utelukkende en positiv frykt å lære seg at det ikke er så lurt å bade i en sump full av krokodiller.

Den destruktive frykten

Mange frykter trange rom, heiser eller tunneler. Andre frykter å fly, etter å ha sett litt for mange episoder av Flyhavarikommisjonen eller har opplevd en ekstra hard landing med et Widerøe-fly på vestlandet.

Da COVID19-pandemien slo ut for fullt i mars 2020, samtidig som vi hadde veldig lite kunnskap rundt viruset og kunne lese at mange personer hadde dødd, ble det naturlig bygget opp en stor frykt i veldig mange av oss.

Frykt kan også i mange tilfeller gå ut over flere enn bare de nærmeste rundt oss. De aller fleste kriger, med 2.verdenskrig som det kanskje beste (eller verste) eksemplet, var ene og alene bygget på uvitenhet og frykt for noen.

Vi fikk også oppleve de grusomme konsekvensene av frykten til én enkel person her hjemme i Norge 22.juli 2011.

Frykten er noe vi samler og bygger på etterhvert som livet vårt beveger seg fremover. En viktig grunn til at vi mennesker regjerer på jorden er vår relativt unike evne til å lære av hverandre — herunder også å lære frykt av andre. Ingen barn frykter for eksempel Helvete før de blir forfalt det av en voksen.

Samtidig, en av de mange svakheter vi har er at vi ikke har kommet langt nok i evolusjonen enda til at vi alltid klarer å kontrollere frykten vår godt nok, og det er først når vi har samlet sammen så mye frykt og mistet kontrollen på den at den begynner å bli destruktiv.

Redusert kunnskap og innsikt skaper frykt

Det nå for tiden beste og mest vel-dokumenterte eksempelet på at redusert kunnskap og innsikt skaper frykt er presidenten i USA, og man behøver egentlig ikke bruke mer tid på å forklare koblingen mellom innsikt og frykt enn å nevne han.

Vi ser også nye urovekkende saker om rasisme i USA, og selv om det norske samfunnet er kommet langt forbi det man ser der, er det et faktum at en god del også her i Norge frykter personer med en annen hudfarge enn de selv har.

Hvordan fikk de denne frykten?

I en rapport fra SSB kommer det klart frem at høyt utdannede er mer innvandrer-vennlige enn de med lavere utdanning.

Dette kan ha flere årsaker, men sammenhengen mellom frykt og redusert innsikt er helt tydelig.

På den andre siden; hadde en som fryktet for eksempel en mørkhudet fått reist til dens hjemland og hjemby i tre måneder, der de sammen hadde besøkt og opplevd byen, skolen, fått handle mat i de lokale butikkene, og overnattet blant de lokale, er sjansen for at han eller hun hadde sluppet fri frykten vært usannsynlig stor. Og, enda bedre, mest sannsynlig blitt en ambassadør mot tilsvarende frykt hos andre.

Andre årsaker til frykt

Andre årsaker til at man frykter ting er dårlig — eller i beste fall begrenset — selektert utvalg nyhetsmedier, der skremmende men selgende overskrifter drukner de reelle faktaene.

Men kanskje aller verst er at man får økt frykt ved å bygge en allianse av likesinnede personer rundt seg og som aktivt er med å underbygge teoriene rundt det som skaper frykten, og som i sin tur bare øker den onde spiralen, og som vår venn Yoda sier; øker hatet.

Fellesnevneren for stort sett all frykt er altså at man frykter det ukjente.

Vi søker bekreftelse for frykten — perfekt for sosiale medier

Mange av oss søker hele tiden bekreftelse på det man frykter, da det er med på å underbygge de tankene vi har skapt oss rundt den aktuelle frykten.

Sosiale medier er således et perfekt sted for dette, da man der alltid vil finne likesinnede “støttespillere” som enten har fått den samme frykten, eller som av forskjellige årsaker — ofte politiske — ønsker å bidra til økt frykt for det aktuelle temaet. Det kan være frykt for vaksinasjoner, eller frykt for en politisk rival.

Å fronte sin egen frykt i sosiale medier er noe av det minst gjennomtenkte og konstruktive man som menneske kan gjøre.

Sosiale medier som Facebook bidrar aktivt til den onde spiralen

Sosiale medier som Facebook har et helt overordnet mål; å holde deg som bruker inne på sine tjenester så lenge som mulig, for å igjen kunne vise så mye reklame som mulig (les om hvordan du er produktet i sosiale medier).

Photo by Christopher Ott on Unsplash

Og hva er noe av det beste bindemiddelet for Facebook mellom seg og deg for å sikre at du kommer tilbake hele tiden? Jo, å knytte deg sammen med likesinnede, med de samme tankene og meningene som deg, og som de relevante tilfellene vil være med og bidra til bekreftelse på det du søker, herunder også frykt.

Mangfold må inn som en sentral parameter hos de sosiale mediene

Her har de sosiale mediene en enorm oppgave foran seg med å tilpasse algoritmene fra å utelukkende knytte sammen likesinnede over til å løfte mangfold inn som en helt sentral parameter når de skal finne og presentere “relevant innhold” til den enkelte brukeren.

Mangfold reduserer frykt. Photo by Christopher Ott on Unsplash

Så, hvordan kan jeg selv bidra til å redusere frykten — både hos meg selv og andre?

Dessverre og ironisk nok frykter mange av oss frykten for mye til å våge og møte den, og prøve å fjerne den. Frykten har fått grobunn. I slike tilfeller kan det være at man må ta seg en tur til psykolog eller annen form for terapi og få profesjonell bistand.

Her er uansett noen viktige elementer til hvordan man kan bidra til å redusere frykt, både i sosiale medier og ellers:

1. Åpenhet og mangfold reduserer frykt

“Conversation doesn’t have to lead to consensus about anything, especially not values; it is enough that it helps people get used to one another”

Kwame Appiah, professor i filosofi ved Harvard, Princeton, Yale og universitetet i Ghana

Det er helt klart noe i at like barn normalt leker best, men uten åpenhet og mangfold vil verden bli et veldig ensformet sted, med grobunn for mye frykt mellom oss. Å være åpen for de som ikke er helt som deg er et stort skritt i riktig retning til å redusere frykt.

Når man diskuterer en sak er det helt greit å være enig om at man er uenige.

2. Kunnskap reduserer frykt

Kunnskap og innsikt er grunnleggende egenskaper for å redusere frykt. Finn ut hva du frykter aller mest, og jobb aktivt med å sette deg inn i mest mulig rundt temaet ved å lese og studere objektiv og faktabasert kunnskap om emnet. Forsøk å komme i kontakt med personer som er aktive innenfor det området du frykter, altså som i utgangspunktet ikke er som deg.

Husk at det ikke er mye som vil gjøre en person mer glad enn å kunne hjelpe noen med å redusere frykten for noe de selv har en lidenskap for.

3. Ikke skap meningsløs grobunn for frykt

La spesielt blant barn få skape sine egne erfaringer for hva de bør frykte.

Som du kunne lese tidligere så vet vi at barn har veldig lite frykt i seg, og at det er vi voksne som bygger opp det aller meste av frykten i våre barn, på godt og vondt.

Det betyr altså ikke at man ikke skal lære et barn farene ved å gå over en motorvei, men la de selv få finne ut om de bør frykte naboen. Mest sannsynlig har de ingen verdens ting å frykte.

Ingen har blitt ond av å miste et øye. Det er snarere vi som foreldre som oftest påroper oss det å få lov å skape frykt for den ensomme mannen. Photo by hesam jr on Unsplash

Vær ditt ansvar bevisst — spesielt i sosiale medier — og bidra til å redusere frykten blant folk

Ser du noen som frykter noe, enten det er å fly eller noen med en annen hudfarge enn en selv, engasjer deg i å bidra til å redusere frykten ved å dele din kunnskap og innsikt, gjennom åpenhet og forståelse.

Husk bare, som faren til den kjente astrofysikeren Neil deGrasse Tyson sa;

Det er ikke nok å bare ha rett når det gjelder objektive sannheter, du må også kunne fortelle dem på en troverdig måte.

Prøv derfor å respondere på alle frykt-baserte utspill — uansett hvor du møter de — med all din kunnskap og innsikt og på en konstruktiv og åpen måte.

På den måten bidrar du — på linje med vår venn Yoda for mange hundre år siden — å redusere det meningsløse hatet mellom oss mennesker.

Photo by Edward Cisneros on Unsplash