Elsker barna dine TikTok? Bør du bry deg?
Dersom du ikke vil at barna dine skal bli et produkt av dagens “sosiale“ online-tjenester bør du i hvert fall sterkt vurdere det.
Merk at denne artikkelen ble skrevet i 2019, og kan derfor på enkelte områder være utdatert i dag.
Se for deg …
… datteren din på 8 år som en dag vandrer rundt i en tilsynelatende fantastisk fornøyelsespark langt langt borte, i en by du aldri har hørt om.
Det er ingen inngangsbillett til parken. Absolutt alt er gratis. Fra godteriet til alle de hundrevis av attraksjonene parken tilbyr.
Den fargerike parken er bygget opp med lekende elementer overalt, og underholdende musikk som spilles om og om igjen.
Tips til bruk av mobiltelefon blant barn: Les helt nederst i artikkelen
Fornøyelsesparken er uendelig stor, og jo lenger inn i parken datteren din kommer, jo flere morsomme attraksjoner oppdager hun.
Hun trenger ikke engang å stå i kø for de forskjellige attraksjonene. Alt er tilgjengelig umiddelbart.
Det er som et eget fantasy-univers. Et drømmeland, der hun fullstendig glemmer tid og sted.
Datteren din storkoser seg i parken, sammen med tusenvis av andre barn, som alle danser rundt og leker som om de var med i Charlie og sjokoladefabrikken.
Hun føler seg fantastisk.
Samtidig som hun storkoser seg i parken, overvåker en stor organisasjon kalt Selskapet hvert eneste bevegelse datteren din gjør når hun går beveger seg rundt i parken.
Selskapet — med sine mange tusen ansatte — er verdensledende på kunstig intelligens og maskin-læring, og bruker dette sammen med sine tusenvis av super-avanserte kameraer, mikrofoner og hundrevis av andre sensorer til å fotfølge alle hennes bevegelser.
Alt som blir sagt. Hvilke klær hun har på seg. Hennes musikksmak. Alle bevegelsene. Om hun er lykkelig. Lei seg. Engstelig. Redd. Ansiktsuttrykket hennes blir analysert for hvert eneste skritt hun tar gjennom parken.
Bare timer etter å ha kommet inn i parken vet Selskapet stort sett alt det er å vite om datteren din.
Hennes alder. Kjønn. Interesser. Eksakt hjemsted. Fødselsdag. Øyenfarge. Vennene hennes. Til og med vennene du selv ikke visste om. Hvilke klær hun liker. Favorittfargen. Til og med de gode og mer negative vanene blir gjennomgått og analysert.
Datteren din leker fremdeles i parken som om alt er normalt.
Fortsatt føler hun seg fantastisk.
Fornøyelsesparken er ikke som et fengsel. Hun kan reise når hun vil.
Noen ganger føler hun at noe ikke stemmer, og vil forlate parken.
Likevel, hver gang, kort tid etter at hun bestemmer seg for å forlate parken, får hun denne litt rare følelsen av å ville tilbake igjen.
Det som skjer er at hun får en frykt for å gå glipp av noe, eller FOMO — Fear Of Missing Out. Frykt for å ikke være blant de første vennene hennes som oppdager om det er nye attraksjoner å leke med, nye venner å bli kjent med — eller bare frykten for å ikke få være med på det de andre er med på.
“- Hva skjer dersom en av vennene mine oppdager en ny aktivitet og jeg ikke en gang vet om det”, blir en av hennes største redsler.
De avanserte datamaskinene som overvåker datteren din har nå plukket opp signaler om at hun oftere ønsker å forlate parken.
Selskapet setter umiddelbart i gang en rekke mottiltak.
De avanserte systemene — styrt av kunstig intelligens, har blant annet begynt å flytte favoritt-attraksjonene hennes nærmere inngangspartiet til parken slik at hun ikke behøver å gå så langt for å finne dem. Alt det hun liker best blir gjort enda mer tilgjengelig for henne.
Og, enda bedre, alle de andre tingene hun elsker i parken, fra godteriet til bakgrunnsmusikken, blir optimalisert for hennes smak og ikke minst humør.
I tillegg begynner det å dukke opp premieringer for ting hun gjør i parken. For hver attraksjon hun tar får velge fritt en premie. Og etter sitt 10. besøk i parken får tildelt en fantastisk prinsesse-krone.
Hun føler seg fremdeles fantastisk.
Samtidig har selskapets avanserte datanettverk jobbet hardt i bakgrunnen med å bygge opp en perfekt data-modell av datteren din, blant annet ved å bruke alle de millioner av signaler som er samlet om henne i løpet av de siste dagene og ukene.
Hun blir deretter matchet opp med andre barn fra den gigantiske databasen med hundrevis av millioner av andre som har besøkt parken gjennom årene.
Alt dette lar selskapet målrette seg mot andre barn som har samme interesse, beliggenhet, humør eller smak som henne, hvor som helst i verden der Selskapet måtte finne på å operere.
Det datteren din ikke vet, er at hun nå er blitt et produkt av Selskapet.
Et produkt verdt tusenvis av kroner, og som for hvert minutt ekstra hun bruker i “parken” gjør henne mer og mer verdifull for Selskapet, og som gjør det og dets eiere til noen av verdens rikeste personer.
Det eneste hun får er en kortvarig følelse av lykke. Et av de største problemene med jakten på “lykke” er imidlertid at hun setter en høyere standard for lykke enn hun normalt ville kunnet oppnå, som i sin tur resulterer i en redusert lykkefølelse.
Datteren din får ingen takk for sin innsats med å gi bort svært verdifull barndomstid fra livet sitt.
Så blir da spørsmålet hvem som nå har det fantastisk; den unge jenta med redusert lykkefølelse eller eierne og aksjonærene som har tjent milliarder på henne og de millioner av andre produktene. Altså de millioner av barna som nå er blitt produktet til Selskapet.
Hva skal denne historien representere?
Historien representerer hvordan de fleste sosiale medier og teknologi-bedrifter i dag opererer, med gratis-tjenester fylt opp med blant annet svært målrettede annonser, og der mange av bedriftene videreselger de private dataene til andre selskaper for å bruke til det de måtte finne nyttig.
“Selskapet” er bare et fiktivt navn for å representere noen av de store selskapene som jobber på denne måten, fra Facebook til Tiktok til FaceApp.
Dette høres veldig skummelt ut. Historien representerer vel ikke hvordan det faktisk fungerer regner jeg med?
Nei, selvfølgelig ikke. Historien representerer bare det jeg som en enkeltperson vet om. Disse selskapene vet selvfølgelig — og ikke minst gjør, langt mer enn både jeg og de fleste andre kan forestille seg.
Hva er Tiktok, og hvorfor bør ikke barna mine bruke det?
Tiktok er en gratis såkalt “sosial app” for å lage og dele små videoopptak. Tjenesten er primært målrettet mot barn og ungdom. Navnet på selskapet bak appen er ByteDance, som er et stort kinesisk selskap med tusenvis av ansatte, og som er verdsatt til over 80 milliarder dollar USD, og med rundt en milliard aktive brukere daglig. ByteDance / Tiktok er også et av verdens mest avanserte firmaer for kunstig intelligens og maskin-læring, og kan analysere og identifisere mønstre i data vi ikke kunne forestille oss.
Hvorfor bør ikke barna mine bruke Tiktok?
Alle som bruker Tiktok blir produktet av tjenesten innen få minutter etter bruk.
Langt verre, som bare ett eksempel blant mange, er at det ikke bare er unge jenter og gutter som bruker Tiktok:
Tjenesten har millioner av videoer tatt av unge jenter som spiller inn når de imiterer sexy danser (som er et av konseptene i Tiktok, og derfor et veldig normalt bruker-scenario), ofte filmet med ikke for mye klær, som i de originale danse-videoene man er kjent med.
- Eksempel på Tiktok-videoer: https://youtu.be/05_SZfB1qNg?t=62
Andre brukere av appen legger så inn kommentarer gjennom kommentarfeltet til hver video om at man må fortsette å lage slike videoer, blant annet ved å si at man syns de er sexy — eller man ber om deres Snapchat-brukerkonto, ettersom Tiktok ikke tillater å sende videoer eller bilder via direktemeldinger i sin egen app.
Hvem som i enkelte tilfeller står bak en del av disse kommentarene og forespørslene kan man bare forestille seg.
Selvmordsvideoer
Det kommer jevnlig frem eksempler på makabre videoer som deles på tjenester som TikTok, der personer har filmet seg selv i det de tar selvmord. Slike videoer spres som ild i tørt gress hos barn og ungdom, da den typen videoer har en egenskap av å trigge en spesiell form for nysgjerrighet i oss.
Jeg husker selv da jeg forvillet meg inn på rotten.com i yngre alder, og jeg husker fortsatt flere av de makabre bildene av påkjørte og døde personer.
Jakten på “likes” starter altfor tidlig
En annen negativ effekt av Tiktok er at barna altfor tidlig lærer seg å “like” det andre har lagt ut.
Dette kan virke harmløst på oss voksne, men barn og ungdom tolker raskt at når noen de kjenner velger å ikke “like” noe de har lagt ut — uansett grunn — betyr det at man ikke liker det, som igjen fort fører til utestengelse og indirekte- eller skjult mobbing, som ofte er en verre form for mobbing enn den åpenlyse, som raskere kan avdekkes og stoppes.
Spesielt blant ungdom er det helt vanlig at man velger å fjerne ting man har lagt ut dersom det ikke har fått nok “likes”.
Hva er FaceApp, og hvorfor skal ikke barna mine bruke den spesifikt?
FaceApp er en annen veldig populær app, som ved første øyekast virker veldig uskyldig.
Appen lar deg veldig enkelt laste opp et bilde av deg eller noen andre, hvorpå FaceApp analyserer bildet på sekunder, og deretter genererer eksempelvis et alternativt bilde av hvordan du kan se ut på for eksempel 20–30 år.
Mens Tiktok er kinesisk-basert, er FaceApp laget av et mindre russisk selskap; Wireless Lab.
Hvorfor skal ikke barna mine bruke FaceApp?
FaceApp har fått mye kritikk når det gjelder personvern.
Når du for eksempel laster opp et bilde av deg eller et av dine barn, gir du samtidig FaceApp full rett til å bruke bildet uansett årsak, for evig tid.
Et worst-case scenario er at det opplastede bildet av datteren din helt fritt kan selges til hvem som helst, og der det kan brukes til reklame eller hva som helst annet, enten i morgen eller 20 år frem i tid når hun er voksen.
Hva med Facebook?
Facebook har mottatt enorme mengde kritikk rundt sin håndtering av privatlivet gjennom mange år, både fra regjeringer over hele verden og personvern-organisasjoner.
Det er viktig å være klar over at den absolutt viktigste oppgaven til Facebook (og alle andre sosiale medie-plattformer) er å prøve og holde brukeren på plattformen så lenge som mulig, akkurat som Selskapet i fornøyelsesparken.
Selv om Facebook har blitt bedre på dette området det siste året, er det for eksempel fremdeles altfor mye innhold som viser vold og annet veldig negativt ladet innhold, som har en tendens til å få folk til å se mer, og som er Facebook's absolutte mål.
Jo lenger man er på Facebook, jo mer målrettet reklame får Facebook muligheten til å vise, og jo mer penger tjener de.
Bør barna mine holde seg unna Facebook? Facebook har en aldersgrense på 13 år (som selvfølgelig er lett å omgå), så ingen under 13 år skal være på Facebook, enkelt og greit.
Denne grensen på 13 år skyldes at man ikke har lov å samle inn personopplysninger om barn under 13 år, og andre tjenester som Snapchat og Instagram opererer med samme aldersgrense.
Facebook har de senere årene blitt en litt for “treg” plattform for de unge, og når de samtidig ser at foreldrene sine er på Facebook så holder de seg naturlig unna denne kanalen.
Hva med den Facebook-eide meldingstjenesten Messenger?
Messenger er fremdeles ganske harmløs, og er noe alle over 13 år kan bruke uten for mye å bekymre seg for. Det er viktig å være klar over at Facebook leser (automatisk scanner) alle meldinger som går gjennom Messenger, men dette er i all hovedsak for å hindre spredning av ulovlig materiale i form av både tekst og bilder.
Og når vi først er i gang, hva med den også Facebook-eide meldingstjenesten WhatsApp?
WhatsApp er trygt å bruke, men følg med på hvilke kontakter som som legges til og hva som sendes av meldinger.
Og hva med også Facebook-eide Instagram?
Instagram er for mange en kilde til inspirasjon, og såfremt man bare er bevisst på at Instagram er som en fornøyelsespark man aldri kommer ut av så er tjenesten ganske trygg å bruke for de fleste.
Så, for å konkludere, skal jeg nekte barna mine å bruke apper som Tiktok og FaceApp?
De fleste av oss som foreldre vil komme til den konklusjon at “ — Vel, mine barn er veldig oppegående, og vil håndtere disse tjenestene helt fint. ”, som ganske sikkert er riktig.
I alle tilfeller vil de uansett definitivt bli et produkt av Selskapet for resten av livet så snart de setter foten innenfor dørene for første gang.
Vi som foreldre bør absolutt tenke oss om to ganger før vi lar barna våre bruke mange av disse appene og tjenestene.
Når vi som foreldre kommer til konklusjonen at vi sier nei til barna våre om å bruke disse tjenestene så blir det ekstremt viktig at vi setter oss sammen med dem i fred og ro, og forklarer dem hvordan disse tjenestene faktisk fungerer og hvilken skade de kan forårsake på kort og lengre sikt, slik at de selv er med på å forstå grunnen bak beslutningen vår.
Hva ville du gjort selv?
Som far til tre barn som i disse dager vokser opp med tusenvis av “fornøyelsesparker” rundt seg, har den viktigste oppgave vært å tydelig og over tid snakke med dem om fordeler og ulemper med alt som skjer online, slik at de kan ta fornuftige og gode beslutninger selv, blant annet ved å forklare dem hvordan disse gratis-tjenestene faktisk fungerer.
Barna våre får sin egen smarttelefon (ikke iPhone) når de fyller 10 år, hvorpå vi i løpet av de neste tre årene frem til de blir 13 år setter oss ned sammen og bestemmer for hver app eller tjeneste man ønsker å ha installert.
Ettersom smarttelefonen vår har blitt vår mest verdifulle og dyrebare fysiske gjenstand så er det alltid overraskende å se hvor mange av oss som ikke bryr seg om hva man installerer på den.
På denne måten lærer de sakte men sikkert å være selvkritiske til hva de legger på telefonen fra første dag.
Når de blir 13 år er planen at de får lov til å bestemme- og ta disse avgjørelsene helt på egenhånd, mest sannsynlig med noen stikkprøver frem til de blir ungdom og nærmer seg voksen alder.
Barn vil av natur forsøke å tøye alle grenser som blir satt, og de opplever stort press fra hverandre, så det er viktig å følge opp tett og ikke alltid stole blindt på svarene man får.
Men å gi barna våre sin egen mobiltelefon før de er 10 år gjør det mulig for oss å ringe dem hjem til middag og sånt. Hvordan skal vi håndtere det?
Å lære barna å lese klokken på et armbåndsur, og at de lærer å følge med på tiden der, slik at de selv vet når det er på tide å komme hjem, bør være et første skritt i retning å få barna hjem til middag i tide.
Fungerer ikke det har man fortsatt lov å gi barna sine litt god gammeldags kjeft, og eventuelt innføre noe lettbeinte konsekvenser. Både barn og voksne lærer veldig mye raskere av å erfare konsekvenser for handlinger som gjøres.
Dersom man fremdeles trenger muligheten for å kunne ringe eller sende dem en tekstmelding så er en fin løsning å kjøpe en billig Nokia-ikke-smarttelefon til en hundrelapp, sammen med et enda billigere mobilabonnement.
Flere fordeler med dette er at telefonen kommer til å tåle all-verdens lek uten at man behøver å polstre telefonen inn med ekstra deksler og det som verre er, samt at batteriet bare behøver å lades opp en gang i skuddåret.
Og kanskje best av alt; den største bekymring din blir risikoen for at de blir sittende å spille Snake til langt på natt.
Men, noen av vennene hennes fikk en flunkende ny iPhone-smarttelefon da de bare var 7 år gamle. Hvordan skal jeg forklare det?
Snakk om det. 7-år gamle barn er fremdeles.. vel, barn, og har dermed fortsatt minimum noen år igjen til å bare leke rundt i den fysiske verden. Er det noe de virkelig ikke trenger helt enda så er det en fancy iPhone som de kommer til ville ha med seg overalt, og å beskytte over alt på jord.
Husk også at barn har det faktisk veldig bra med å bare kjede seg av og til, slik mange av oss gjorde i gamle dager.
Det er også greit å ha i bakhodet at Apple er et mote-merke på helt lik linje med Vans, Gucci og Louis Vuitton, og at dette er en veldig stor del av grunnen til at de fleste statistikker viser at 85–99% av jenter ønsker seg- eller allerede har en iPhone, på tross av at Android-telefoner i dag er minst like gode, til halve prisen.
Siste spørsmål; Hvorfor ville ikke datteren min bare forlate parken for godt da hun følte at noe var galt?
Det er to vitenskapelig dokumenterte årsaker til dette.
1. Fornøyelsesparken fikk dopamin-nivåene i hjernen til å stige.
Alle sosiale medier har innebygde store mengder “belønning”.
I hjernen vår, når vi mottar en belønning av noe slag, aktiveres et vanedannende stoff av dopamin, som får dopamin-nivået vårt til å stige. Hjernen tolker deretter og forbinder denne belønningen med en positiv forsterkning.
Økningen av dopamin er vanedannende, noe som får personen til å søke mer. Dette er det samme som skjer når noen tar narkotika, alkohol eller spiller.
Se videoen nedenfor der Simon Sinek forklarer hva Dopamin gjør:
2. Hun fryktet for å gå glipp av noe.
FOMO — Fear Of Missing Out — er naturlig bygd inn i menneskets DNA.
Vi ønsker ikke å holdes utenfor, eller ikke få vite hva som skjer, og dette er noe “sosiale” tjenester bruker til sin fulle fordel.
